En ny vår

Tenker å skrive på norsk i dag om noe som har gnangd i underbevisstheten min alt for lenge. En viss person faktisk. Dette startet i september 2011. Jeg traff han på nettet, jeg var jo temmelig sikker i min sak at dette var den rette. Han var ti år eldre, jeg var så sikker på at dette skulle bli bra.

Joda det var bra det til rett over nyttår. Han hadde vært full på byn og slått ned en person og fått bot etter å ha gått gjennom en tunnell... "Jeg kan ikke være sammen med deg mer, jeg er kriminell" dette var meldingen som ventet meg om morgenen. Javel tenkte jeg, og spurte hva faen han hadde gjort, så sa han dette.. Jeg måtte le, en bot som gjør en kriminell?! Jeg sa at ikke faen om han får gjøre det slutt på denne måten.

Ustabil fortsatte han å være, snakket om at moren mislikte meg pga ADHD, i etterkant tror jeg dette var hans meninger, men han skylte på sin mor. Jadda, for han var så jævla perfekt i sine egne øyne, han hadde OCD, han hadde gjeld opp til ørene. For ikke å snakke om det at han mente jeg ALDRI ville få meg fast jobb og det å gå på kurs for folk med angst var bare nyttesløst osv... Guess what fucker, I have a job and I rock at it. Mens du? "vikarjobb" som du hater :)

Valentines, han hadde ikke råd til å kjøpe blomster til et par hundre, men å kjøpe et pc spill han ikke kunne spille til 500 det var greit... Så etter sommeren begynte det å gå nedover. Han klagde konstant på at vi alltid var hos meg, at jeg ikke ville flytte inn, vi var alltid med min familie, aldri med hans. Selvfølgelig, familien hans likte meg jo ikke så hvorfor skulle jeg ville være med dem? Jeg fant ut den høsten at jeg hadde en matintoleranse... Dette var visst litt for mye for han.. At det feilte meg så mye... Så var det denne anti muslim driten han holdt på med, ååå han var så tøff og hardcore, hatet muslimer med ABB... Dette holdt på en stund og jeg bare godtok det... fram til julaften...

Han begynte med en haug med meldinger om å banke opp barnefaren til nevøen... Ååå han og faren skulle drepe dette mennesket.. Så kom meldingen at han slo opp. Da hadde jeg i grunnen fått nok, så kom meldingen at han hadde møtt en annen... etter EN DATE bak ryggen min... Vi feiret nyttår sammen, men jeg kunne ikke se på han uten å bli kvalm... Jeg gjorde det slutt, nå var det nok... Ja, det var min feil at jeg gadd å ta i mot all driten, men så håpet jeg også at jeg kunne forandre han til det bedre... Eneste jeg gjorde var å hjelpe med OCDen...

Mange av dere som kjenner meg vet hvem dette monsteret av en fyr er... En umoden dott som tror at å være trøtt er en god nok unnskyldning til å ikke si at man elsker noen. En umoden liten dritt som tror at det å være anti muslim er tøft... En kuk som tror at han er kriminell pga en jævla bot... Ikke minst... Han hadde like høy IQ som en amøbe...

Nei, nå er det en ny vår. Jeg er forlovet med en fantastisk mann. Jeg måtte vel brenne meg på denne drittsekken for å innse at min beste venn var faktisk min sjelevenn....

Jeg måtte bare få dette ut av hodet og ned på "papir"
Synd for deg om denne posten gjelder deg, jeg er lei av å ta hensyn til deg. Lykke til med ditt miserable liv :)